Kjøpeguide for PlayStation 1: Hvilken PS1-modell bør du velge?

Å dykke tilbake i Sonys 32-bits epoke er en av de mest givende opplevelsene innen retrospill, forutsatt at du ikke ender opp med en konsoll som hakker under hver eneste mellomsekvens. Fra utsiden ser de fleste originale grå PlayStation-konsollene identiske ut, men Sony redesignet den interne maskinvaren, laserenhetene og portene på baksiden radikalt i løpet av en seks år lang produksjonsperiode. Denne kjøpeguiden for PlayStation 1 går grundig gjennom hver europeiske PAL-revisjon, viser deg hvordan du oppdager et slitent CD-drev, og forklarer hvilket modellnummer som passer best til TV-en din og modifiseringsplanene dine.

Sammenligning av alle PAL PlayStation 1-modeller (SCPH-1002 til SCPH-102)

Når du skal kjøpe en brukt PlayStation 1 i Europa, er den første regelen å sjekke det hvite klistremerket på undersiden av konsollen. Sony brukte regionspesifikke modellnumre over hele verden: Japanske NTSC-J-konsoller slutter på 0, nordamerikanske NTSC-U-konsoller slutter på 1, og europeiske/australske PAL-konsoller slutter alltid på 2.

Å forstå disse numrene er nøkkelen til å finne ut hvilken PS1-modell som er best for dine behov. Gjennom konsollens levetid samlet Sony kontinuerlig brikker for å redusere produksjonskostnadene, fjernet ekspansjonsporter bak for å hindre piratkopiering, og flyttet det optiske drevet for å løse alvorlige overopphetingsproblemer.

SCPH-1002: Lanseringsmodellen og «audiophile»-myten

Den europeiske lanseringsmodellen, SCPH-1002, gjenkjennes umiddelbart på rekken med direkte RCA-stereokontakter (rød og hvit) og den dedikerte S-Video-porten på bakpanelet. I årevis har entusiastfora for hi-fi hyllet akkurat denne modellen som en legendarisk CD-spiller fordi det tidlige hovedkortet huser en Asahi Kasei Microdevices (AKM) AK4309AVM digital-til-analog-omformer (DAC). Selv om lyden er varm og ren, er forskjellen på vanlige stuehøyttalere eller hodetelefoner knapt merkbar sammenlignet med senere revisjoner.

Enda verre er det at SCPH-1002 har en beryktet maskinvarefeil. Laserenheten KSM-440AAM har en slede helt i plast og er plassert rett ved siden av den interne strømforsyningen (PSU). Varmen fra strømforsyningen gjør plastskinnene myke over tid, noe som fører til at sleden vrir seg og synker. Med mindre laseren allerede er byttet ut, vil en original SCPH-1002 nesten garantert slite med å lese spill i dag.

SCPH-5502: Modderens favoritt

Når man veier SCPH-1002 mot SCPH-5502, vinner SCPH-5502 suverent for ren spilling. Sony fjernet de overflødige RCA-utgangene på baksiden, gikk over til det enhetlige PU-18-hovedkortet og flyttet CD-drevet helt over til høyre side av kabinettet – trygt unna den varme strømforsyningen.

Den introduserte også KSM-440ADM-laserenheten, som forsterket sledemekanismen med metallkomponenter. Fordi den beholder den bakre Parallel I/O-porten og bruker PU-18-kortet, er SCPH-5502 førstevalget for entusiaster som ønsker å installere en XStation Optical Drive Emulator (ODE).

SCPH-7002 og SCPH-7502: De pålitelige arbeidshestene

Da DualShock-kontrollere ble standard, lanserte Sony SCPH-7002 og SCPH-7502. Begge modellene beholder det klassiske grå skallet og den bakre Parallel I/O-porten, noe som gjør dem kompatible med juksekassetter som plugges rett inn bak. Internt krymper SCPH-7502 hovedkortet ned til PU-22-revisjonen, legger til den kjølige KSM-440AEM-laseren og oppgraderer den innebygde musikkvisualiseringen med det psykedeliske lysshowet «SoundScope». Hvis du bare vil ha den beste PAL PS1-konsollen for å spille originale plater og bruke en plug-in oppstartskassett, er SCPH-7502 et ypperlig valg.

SCPH-9002: Den siste «Fat»-revisjonen

Innen 1999 var Sony lei av tredjeparts juksekassetter som omgikk sikkerhetssjekkene deres via ekspansjonsporten. På SCPH-9002 fjernet Sony den bakre Parallel I/O-porten fullstendig. Ser du bak på en SCPH-9002, finner du bare den lille Serial I/O-linkporten, Multi-AV-utgangen og strømkontakten. Selv om den er ubrukelig for Parallel-port-tilbehør eller XStation-mods, gjør PU-23-hovedkortet og KSM-440AEM-drevet den til den mest pålitelige av alle de originale grå konsollene for ren spilling fra CD.

SCPH-102 (PSone): Forskjellene mellom Fat og Slim

Å se på forskjellene mellom PS1 og PSone handler om langt mer enn bare design. Den slanke, hvite PSone (SCPH-102) kom i 2000 og er bare en brøkdel så stor som den originale konsollen. Sony oppnådde dette ved å fjerne både Parallel I/O- og Serial I/O-portene (noe som betyr at du ikke kan bruke Link Cable for flerspiller i WipEout eller Command & Conquer over to konsoller) og flytte strømforsyningen ut av kabinettet som en ekstern 7,5 V DC-strømadapter.

Fjerningen av den interne strømforsyningen eliminerte varmeoppbygging i kabinettet totalt. Kombinert med den siste KSM-440BAM-laserenheten, er SCPH-102 uten tvil den mest mekanisk holdbare CD-lesende PlayStation-konsollen som noen gang er laget. Den er også den eneste modellen som er designet for å festes direkte på Sonys offisielle 5-tommers LCD-skjerm (SCPH-131 i PAL-regioner).

Laserproblemet: Slik oppdager du et døende drev før du kjøper

Det aller vanligste feilpunktet i enhver kjøpeguide for PlayStation 1 er det optiske drevet. Fordi PS1-spill streamer ukomprimert lyd og Full Motion Video (FMV) direkte fra CD-ROM-en i 2x hastighet, jobber lasersleden konstant frem og tilbake. På tidlige drev slites tannhjulene og plastskinnene ned av friksjon. Når det dannes mikroskopiske spor i plasten, tipper laserlinsen litt ut av vinkel og mister evnen til å fokusere på sporene på platen.

Når du tester en konsoll selv eller vurderer en selgers annonse, bør du se opp for disse klassiske symptomene på en slitt laser:

• Hakkete FMV-sekvenser: Introvideoer hakker, fryser eller mister lyden med noen sekunders mellomrom.
• Lange oppstartstider: Konsollen bruker mer enn 15 sekunder på å gå fra den hvite Sony-skjermen til den svarte PlayStation-logoen.
• «Opp-ned»-trikset: Hvis konsollen bare laster spill når den snus opp-ned eller lenes i 45 graders vinkel mot en vegg, er plastskinnene til sleden helt utslitt; snur du konsollen, sørger tyngdekraften for at linsen hviler på den uskadede overkanten av skinnen.
• Sprekk i spindelen: Undersøk den svarte plastringen med tre bittesmå metallkuler i midten av drevet. Denne spindelen sprekker ofte eller synker nedover motorakselen, noe som gjør at spinnende plater skraper høylytt mot det grå plastdekselet.

Gå varsomt frem hvis du trenger et bytte av PS1-laser. Nettmarkedsplasser flommer over av billige, umerkede kinesiske kloner merket KSM-440AEM eller BAM. Svært mange av disse klonedrevene er defekte ved ankomst, har dårlig kalibrerte potentiometere, eller svikter etter få uker. Den beste reparasjonsmetoden er å hente ut et originalt Sony KSM-440BAM-drev fra en slitt eller kosmetisk skadet PSone (SCPH-102). Ved å flytte over det grå toppdekselet i plast fra det gamle drevet til KSM-440BAM, samt bruke en kort forlengelseskabel for flatkabelen dersom du har en tidlig SCPH-1002, får du fabrikkpålitelighet i et originalt «fat»-kabinett.

PAL 50Hz mot NTSC 60Hz: Regionlåser og hastighetsforskjeller

Europeiske samlere møter en velkjent historisk utfordring på femtegenerasjonskonsoller: 50Hz PAL-standarden. Mens nordamerikanske og japanske TV-er kjørte i 60Hz, kjørte europeiske bilderørs-TV-er (CRT) i 50Hz. Med mindre utviklerne tilpasset spillkoden spesifikt for Europa (slik Psygnosis og Rare ofte gjorde), kjører de fleste PAL PS1-spill omtrent 17,5 % tregere enn sine NTSC-motparter, og de viser tykke, svarte kanter over og under bildet. Klassikere som Tekken 3, Final Fantasy VII og Castlevania: Symphony of the Night føles merkbart trege i 50Hz.

I tillegg er PlayStation 1 strengt regionlåst. Regionlåsen ligger gjemt i CD-ROM-kontrollerens BIOS sammen med det spesielle sporet (wobble groove) på den indre ringen av ekte plater med svart underside. For å spille fullhastighets 60Hz NTSC-U- eller NTSC-J-spill på en PAL-konsoll, har du to hovedveier å gå:

1. Softmod-løsningen (ingen lodding nødvendig)

Du trenger ikke lenger å åpne konsollen eller bruke knotete «swap-triks» med fjærer for å spille importspill. Den enkleste moderne løsningen er et FreePSXBoot-minnekort lastet med Unirom eller Tonyhax. Du setter ganske enkelt dette spesialprogrammerte minnekortet inn i port 1 eller port 2, slår på konsollen uten CD, og åpner den innebygde minnekortbehandleren. Dette utløser et sikkerhetshull som låser opp drevet, slik at du kan sette inn en hvilken som helst original NTSC-importplate og starte spillet direkte.

2. Modchip og Dual Frequency Oscillator (DFO)

For en permanent, intern løsning vil en moderne stealth-modchip som PsNee eller Mayumi v4 loddet direkte på hovedkortet la deg starte spill fra alle regioner automatisk. Hovedklokken i en PAL PS1 er imidlertid tunet litt annerledes enn i en NTSC-konsoll. Når en PAL PS1 sender ut et 60Hz NTSC-signal, avviker oppdateringsfrekvensen ørsmå marginer fra standarden, noe som kan skape problemer for krevende digitale oppskalerere. Entusiaster installerer derfor et Dual Frequency Oscillator (DFO)-kort sammen med modchipen, som automatisk bytter konsollen til nøyaktig NTSC-klokkefrekvens hver gang et 60Hz-spill startes.

Koble en PS1 til moderne TV-er og CRT i Europa

Måten du kobler konsollen til skjermen på avgjør om PS1-grafikken ser ut som sylskarp pikselkunst eller et utsmurt oljemaleri.

Bruk aldri den gul/hvit/røde komposittkabelen (eller RF-antenneadapteren) som fulgte med i esken opprinnelig. Komposittvideo klemmer lysstyrke og farger sammen i én enkelt leder, noe som fører til kraftig «dot crawl», regnbuestøy på dithered teksturer og uleselig tekst i rollespill.

Gullstandarden: RGB SCART

Hver eneste PAL PlayStation 1 sender ut ekte 240p RGB-signal direkte ut av Multi-AV-porten – helt uten interne modifikasjoner. Spiller du på en europeisk bilderørs-TV (CRT) eller ruter konsollen gjennom en dedikert oppskalerer som en OSSC (Open Source Scan Converter) eller RetroTINK, er en godt skjermet PS1 RGB SCART-kabel helt avgjørende.

Når du kjøper en RGB SCART-kabel, må du passe på to kritiske tekniske detaljer:

1. Sync-on-Luma: Velg en kabel kablet for Sync-on-Luma fremfor Composite Video Sync. Dette eliminerer diagonale striper (jailbars) og sjakkbrett-interferens på moderne skjermer.
2. Kondensatorer (PS1 vs PS2): Ikke bruk en PlayStation 2 RGB SCART-kabel på en PlayStation 1. Hovedkortet på PS1 mangler C-Sync-koblingskondensatorer på videolinjene sine; en ekte PS1 RGB SCART-kabel må derfor ha 220uF-kondensatorer loddet inn i selve SCART-hodet. Bruker du en PS2-kabel (som mangler disse kondensatorene) på en PS1, blir bildet utvasket og toner sakte over i svart.

En RGB SCART-kabel fikser også den beryktede PAL «fargefeilen». Fordi en umodifisert PAL PS1 ikke kan generere en nøyaktig NTSC-fargebærebølge over komposittvideo, vil oppstart av et 60Hz NTSC-importspill via FreePSXBoot over en vanlig gul komposittkabel gi et svart-hvitt bilde eller rullende regnbuestøy. RGB omgår hele NTSC/PAL-fargekodingen, og gir deg fulle, livlige farger i både 50Hz og 60Hz.

Raske HDMI-løsninger for moderne flatskjermer

Mangler den moderne 4K-TV-en din SCART-inngang, bør du unngå de billige, umerkede «PS2 to HDMI»-donglene. De håndterer som regel bare 480i-signaler og klarer ofte ikke å vise PS1-konsollens 240p-oppløsning i det hele tatt. Se heller etter en dedikert plug-and-play-kabel som RAD2X, som henter det rene RGB-signalet direkte fra konsollen og linjedobler det til 480p HDMI helt uten forsinkelse (zero input lag).

Optical Drive Emulators (ODE) og modifiseringsstøtte per modell

Etter hvert som originallasere eldes og sjeldne PAL-spill skyter i været i pris, velger mange spillere en Optical Drive Emulator (ODE). En ODE erstatter eller omgår CD-ROM-drevet med en SD-kortleser, noe som gir deg lynraske innlastingstider, knirkefri spilling av alle regioner i 60Hz og null mekanisk slitasje.

Kompatibiliteten til en ODE er imidlertid strengt låst til spesifikke hovedkortrevisjoner. Denne delen av vår kjøpeguide for PlayStation 1 er derfor ekstra viktig dersom du planlegger å kvitte deg helt med plater:

• XStation: Regnes av de fleste som den beste PS1-ODE-en. XStation krever at du lodder løs noen få pinner på hovedkortet, lodder inn et QSB-kort (Quick Solder Board) og fjerner CD-drevet helt. Den er kun kompatibel med PU-8 (sen versjon) og PU-18-hovedkort. I Europa betyr dette at du bør skaffe en SCPH-5502 (som garantert har et PU-18-kort). Noen sene SCPH-1002 og svært tidlige SCPH-7002 har også kompatible kort, men SCPH-5502 er den eneste modellen som er et 100 % sikkert kjøp uten å måtte åpne kabinettet først.
• PSIO: PSIO ser ut som en klassisk kassett som plugges inn i den bakre Parallel I/O-porten, slik at du kan beholde originaldrevet intakt og spille vanlige CD-er når du vil. Den fungerer på SCPH-1002, SCPH-5502, SCPH-7002 og SCPH-7502. Vær oppmerksom på at dette ikke er en ren plug-and-play-løsning: Du må fortsatt åpne konsollen og lodde et lite bryterkort med fire ledninger på undersiden av hovedkortet for at kassetten skal kunne kommunisere med systemet.
• SCPH-9002 og SCPH-102: Verken XStation eller PSIO fungerer på SCPH-9002 eller den slanke PSone (SCPH-102), rett og slett fordi de mangler Parallel-port og har høyt integrerte komponenter på hovedkortet (PU-23 og PM-41).

Kontrollere, minnekort og sjekkliste for eskesamling

Når du setter sammen oppsettet ditt, er tilbehøret vel så viktig som selve konsollmodellen. Sony ga ut tre distinkte kontrollervarianter under PS1-æraen:

1. Original Digital Pad (SCPH-1080): Fulgte med SCPH-1002 og SCPH-5502. Den har ingen analogspaker og ingen vibrasjonsmotorer, noe som gjør den fjærlett og perfekt for 2D-slåssespill og plattformspill som Rayman eller Crash Bandicoot.
2. Dual Analog Controller (SCPH-1180): Var i salg en kort periode i 1997 før DualShock kom. Den har lengre grep, konkave (innhule) tommelstikker og en tredje grønn «Flightstick»-LED-modus. Vær obs på at den europeiske PAL-versjonen fikk vibrasjonsmotoren fjernet før lansering.
3. DualShock (SCPH-1200) og PSone DualShock (SCPH-110): Bransjestandarden med konvekse gummierte spaker og to vibrasjonsmotorer. Et krav for å spille Ape Escape, og anbefales på det varmeste til Gran Turismo og Metal Gear Solid.

Når du skal lagre progresjonen din, må du kun kjøpe ekte Sony 15-blokkers minnekort (SCPH-1020 eller SCPH-119). Uoriginale «Mega Memory»-kort fra slutten av 90-tallet som hevder å romme 30 til 120 blokker bruker sanntidskomprimering og manuelle knapper for minnebanker; disse er beryktet for plutselig å korrumpere alle lagringsfilene dine uten forvarsel.

Er du på jakt etter en komplett konsoll i eske, en såkalt Complete in Box (CIB) PAL PlayStation til samlerhyllen, bør du krysse av disse punktene før du betaler toppris:

• Esken og innmaten: Tidlige SCPH-1002- og SCPH-5502-esker har solid innmat av eggekartongpapp eller isopor, mens senere Value Pack-esker har tynnere brettet pappinnmat.
• Demo One: Nesten alle PAL-konsoller kom med en Demo One-samleplate (med de ikoniske T-Rex- og djevelrokke-demoene) i en trykt papplomme.
• Euro-AV-adapter: Originale PAL-esker inneholdt en liten svart kompositt-til-SCART-adapterkloss ved siden av den vanlige komposittkabelen.
• Tilstanden på skallet: Sjekk topplokket og kontrollerportene for gulning forårsaket av sollys/UV-stråler (brom-oksidasjon). Sjekk at CD-lokket spretter lett opp når du trykker på Eject-knappen; en treg knapp tyder ofte på brussøl eller slitte plastfjærer.

Vent – bør du heller bare kjøpe en PlayStation 2 eller PS3?

Et naturlig spørsmål når du vurderer å kjøpe en brukt PlayStation 1, er om du like gjerne kan hoppe over originalmaskinen og heller bruke en bakoverkompatibel PlayStation 2 eller PlayStation 3. Selv om det er praktisk, krever begge de nyere konsollene noen kompromisser.

PlayStation 2 spiller PS1-plater via maskinvarekompatibilitet (den bruker faktisk PS1-prosessoren R3000A som I/O-prosessor for PS2-spill). Å spinne vanlige CD-ROM-plater presser imidlertid PS2-drevet opp i høye hastigheter, noe som fører til hard slitasje på den skjøre CD-laserspolen i PS2. I tillegg gikk sene Slim-modeller av PS2 (SCPH-75003 og nyere) over til delvis programvareemulering, noe som skaper feil i flere PS1-spill. Å tvinge 60Hz NTSC-spill til å sende ut ekte 240p-bilde på en PAL PS2 kan også føre til at bildet forskyves vertikalt.

Alle PlayStation 3-modeller («fat», slim og super slim) kan lese PS1-plater, uavhengig av om de støtter PS2-spill eller ikke. PS3 kjører imidlertid PS1-spill utelukkende via programvareemulering. Selv om dette er praktisk på en moderne HDMI-TV, gir emuleringen på PS3 noen bilders forsinkelse (input lag) – noe som gjør rytmespill som PaRappa the Rapper eller krevende skytespill merkbart vanskeligere – og den kan ikke sende ut ekte 240p over RGB SCART for CRT-purister.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hvilken PS1-modell er mest pålitelig for å spille fra CD?

Den slanke PSone (SCPH-102) og den siste «fat»-modellen (SCPH-9002) har de mest pålitelige CD-drevne, takket være Sonys oppdaterte KSM-440BAM- og KSM-440AEM-laserenheter samt kjøligere intern design.

Kan en PAL PS1 spille NTSC-spill?

Ikke rett ut av esken på grunn av regionlåsen. Du kan likevel enkelt omgå låsen helt uten lodding ved å bruke et FreePSXBoot-minnekort. Husk at du også trenger en RGB SCART-kabel for å få korrekte NTSC-farger på en umodifisert PAL-konsoll.

Har SCPH-1002 egentlig den beste lyden av alle PlayStation 1-modeller?

Selv om SCPH-1002 har egne dedikerte RCA-lydutganger og en anerkjent AKM DAC-brikke, er lydforskjellen sammenlignet med senere modeller som SCPH-5502 knapt merkbar på et vanlig stereoanlegg, og det veier på ingen måte opp for det skjøre laserdrevet i lanseringsmodellen.

Fungerer PS1-kontrollere og minnekort på en slim PSone?

Ja, alle originale digitale PlayStation-kontrollere, DualShock-håndkontroller og offisielle 15-blokkers minnekort er 100 % kompatible på tvers av samtlige «fat» PS1- og slanke PSone-revisjoner.

Konklusjon: Slik velger du riktig PlayStation for oppsettet ditt

Hvilken konsoll som er riktig for deg, koker ned til hvordan du har tenkt å spille. Hvis du vil ha en autentisk grå PlayStation som gir deg friheten til å bruke et FreePSXBoot-kort, koble til en PSIO eller etter hvert lodde inn en XStation ODE, bør du gå etter en SCPH-5502 eller SCPH-7502. Har du ingen planer om maskinvaremodifikasjoner og bare vil ha en solid, kompakt maskin som leser originale PAL-plater stabilt i mange år fremover, velger du en SCPH-9002 eller den slanke PSone (SCPH-102).

Uansett hvilken revisjon du lander på, bør du kombinere den med et offisielt Sony 15-blokkers minnekort og en skikkelig Sync-on-Luma RGB SCART-kabel (eller en RAD2X HDMI-adapter) for å oppleve 32-bits spillene akkurat slik skaperne mente de skulle oppleves. Hos RetroBroker tester vi laserenheter, spindelnav og kontrollerporter grundig på hver eneste PlayStation 1-revisjon vi tar inn, slik at du kan kaste deg rett ut i klassikerne uten å måtte snu konsollen opp-ned.