Videospillkrasjet i 1983: Hvorfor Europa overlevde

Det store videospillkrasjet i 1983 utslettet den nordamerikanske konsollbransjen, etterlot forhandlere med enorme mengder usolgte varer og slo tidligere legendariske utviklere konkurs. For europeiske spillere og moderne samlere er det helt essensielt å forstå denne brå markedskollapsen for å kunne navigere regionale maskinvareforskjeller, oppdage verdifulle PAL-varianter og forstå oppbygningen av moderne konsolløkosystemer.

Overmetning av Atari 2600 og kollapsen i det amerikanske markedet

Frøene til krasjet ble sådd da Atari mistet kontrollen over hvem som kunne gi ut spill til maskinvaren deres. Etter at en gruppe misfornøyde Atari-programmerere sluttet for å starte Activision, fastslo en påfølgende rettsavgjørelse at tredjepartsbedrifter kunne produsere og selge sine egne kassetter uten å betale royalties. Denne mangelen på utgiverkontroll åpnet slusene for hvem som helst med nok produksjonskapital til å gå inn i videospillbransjen. Plutselig finansierte selskaper som primært solgte hundemat og frokostblandinger hastig kodede videospill, noe som førte til en massiv flom av dårlig «shovelware» i butikkhyllene.

Parallelt med denne overfloden av programvare slet forbrukerne med alvorlig maskinvaretretthet. Innen 1983 var markedet overmettet av andre generasjons konsoller som alle kjempet om plassen under stue-TV-en. Kjøperne ble forvirret av et fragmentert økosystem som inkluderte Atari 2600, Atari 5200, ColecoVision, Intellivision og Magnavox Odyssey 2. Ingen av disse systemene var krysskompatible; et spill kjøpt til én konsoll var helt ubrukelig på en annen, noe som splittet forbrukerbasen.

Da boblen sprakk, fikk forhandlerne panikk. I et desperat forsøk på å frigjøre hylleplass til mer lønnsomme varer, kuttet butikkene prisene kraftig på både løse kassetter og komplette spill i eske. Topptitler ble dumpet i billigkasser til en brøkdel av den opprinnelige utsalgsprisen. Denne raske prisras-spiralen i detaljhandelen forårsaket videospillkrasjet i Nord-Amerika, en hendelse japanske utviklere senere omtalte som Atari-sjokket. Seriøse tredjepartsutviklere klarte ikke å konkurrere mot disse dumpingsalgene og gikk raskt konkurs, noe som stoppet hele industrien.

Myten om E.T.-fyllplassen mot samlernes virkelighet

En vanlig misforståelse er at Atari 2600-portingene av Pac-Man og E.T. the Extra-Terrestrial på egen hånd fikk industrien til å kollapse. I virkeligheten forårsaket ikke disse spillene krasjet; de var rett og slett de mest profilerte symptomene på overproduksjon fra selskapets side. Atari produserte som kjent flere eksemplarer av Pac-Man enn det fantes konsoller i de tusen hjem, basert på antakelsen om at forbrukerne ville kjøpe maskinvaren kun for å spille spillet. E.T. ble på sin side programmert i løpet av et hektisk vindu på bare seks uker for å rekke julesalget, noe som resulterte i en forvirrende og frustrerende spillopplevelse.

I flere tiår hevdet vandrehistorier at Atari gravde ned millioner av usolgte E.T.-kassetter i New Mexico-ørkenen. Utgravingen i Alamogordo i 2014 beviste omsider at Atari 2600 E.T.-deponiet faktisk var en realitet, men den avkreftet også myten om at det var en målrettet destruksjon av ett enkelt dårlig spill. Utgravingen avdekket knuste eksemplarer av Centipede, Defender, Star Raiders og diverse maskinvarekomponenter – et bevis på at dette var en massiv vareopprydding fra et selskap i dyp krise.

For dagens retrospillsamlere definerer denne historien nåværende markedspriser. Til tross for den beryktede nedgravingen i ørkenen er E.T. ikke et sjeldent spill. Atari produserte millioner av eksemplarer, og løse kassetter er utrolig vanlige og har svært lav økonomisk verdi i dag. CIB-eksemplarer (Complete in Box) i god stand har en viss merverdi på grunn av sin historiske kuriositet, men de er på ingen måte sjeldne.

Når du kjøper kostbare spill fra før krasjet, bør du som samler være på vakt mot moderne reproduksjoner. Du kan kjenne igjen autentiske Atari 2600-kassetter fra denne epoken ved å sjekke noen fysiske kjennetegn:

• Kretskortets tykkelse: Originale Atari-kretskort er merkbart tykkere enn moderne reproduksjonskort, og skråkanten på kontakten har ofte en annen utforming.
• Klistremerkelim: Originale Atari-spill med sølvetikett har ofte et tydelig rutenettmønster fra limet som siver gjennom papiret etter førti års aldring. Moderne forfalskninger ser vanligvis helt glatte og blanke ut.
• Vekten på plastskallet: Ekte plastskall har innvendig skjerming og en tyngre plastblanding, noe som gjør at de føles mer solide enn billige, moderne 3D-printede eller sprøytestøpte skall.

Hvorfor krasjet knapt ble merket i PAL-regioner

Mens det amerikanske konsollmarkedet brant ned til grunnen, opplevde Storbritannia og resten av Europa en gullalder for hjemmedatamaskiner. Spillere i PAL-regioner unngikk i stor grad videospillkrasjet i 1983 fordi de allerede var i ferd med å gå over fra rene spillkonsoller til andre plattformer. Markedet ble i stedet dominert av rimelige hjemmedatamaskiner som Sinclair ZX Spectrum, Commodore 64 og Amstrad CPC, som også fungerte som pedagogiske verktøy for å rettferdiggjøre kjøpet overfor foreldre.

Hovedfaktoren som reddet Europa, var valget av fysisk lagringsmedium. Europeiske spillere omfavnet billige kassettbånd fremfor dyre ROM-kassetter. Produksjon av en skreddersydd ROM-brikke i silisium krevde enorm startkapital, mens et kassettbånd kostet lommerusk å duplisere. Dette skjermet europeiske utgivere fullstendig mot den alvorlige lagerrisikoen som felte Atari. Hvis et kassettspill floppet, tapte utgiveren bare en liten investering; hvis et enormt opplag med Atari-kassetter sviktet, slo det studioet konkurs.

Fraværet av strenge lisensieringskrav og en utrolig lav terskel for å gi ut spill fostret en hel generasjon av europeiske «gutterom-kodere». Små team kunne programmere et spill på soverommet, kopiere det over på kassetter og selge det via postordre eller i lokale kiosker. Dette skapte en svært eksperimentell og særpreget regional spillkultur som rett og slett overså tradisjonelle spillkonsoller helt frem til slutten av 1980-tallet.

Hvordan krasjet påvirker andre generasjons PAL-samling i dag

Etterdønningene av kollapsen i Nord-Amerika påvirker i stor grad hvordan man driver med PAL-samling av retrospill i dag. Fordi så mange amerikanske utviklere gikk konkurs under krasjet i 1983 og 1984, fikk de aldri tid eller kapital til å lokalisere sine siste spill for det europeiske markedet. Dermed er sene utgivelser fra før krasjet spesielt sjeldne i PAL-regioner, noe som gjør dem svært ettertraktede blant europeiske samlere som er ute etter komplette samlinger.

Samlere må også være ekstra oppmerksomme på Atari 2600 PAL-forskjeller når de importerer spill for å tette disse hullene i samlingen. Hvis du importerer en rimeligere amerikansk NTSC-kassett for å spille på en umodifisert europeisk CRT-TV, vil du støte på store tekniske problemer. Spillet vil ofte vise feil farger, kjøre i svart-hvitt eller lide under et bilde som ruller kontinuerlig vertikalt på grunn av forskjellene i oppdateringsfrekvens og fargekoding.

I tillegg må kjøpere være forsiktige med «PAL-optimerte» spill fra denne perioden. Siden den europeiske PAL-standarden kjører i 50Hz sammenlignet med USAs NTSC-standard på 60Hz, ble mange tidlige spill dårlig konvertert av de overlevende studioene. Disse uoptimerte PAL-portingene kjører 17 prosent tregere enn de originale NTSC-versjonene og har ofte et sammentrykt bildeformat med store svarte striper øverst og nederst på skjermen. Vi anbefaler alltid å undersøke kvaliteten på et spesifikt spills PAL-konvertering før du betaler en høy pris for en europeisk utgave i eske.

Nintendos løsning: 10NES-brikken og regionsperrer

I kjølvannet av krasjet nektet amerikanske forhandlere å ta inn noe som helst som minnet om en videospillkonsoll. Nintendo omgikk dette stigmaet ved å gi sin suksessrike japanske Famicom en kraftig overhaling og lansere den som Nintendo Entertainment System (NES) i vestlige markeder. Ved å selge konsollen i pakke med tilbehøret R.O.B. (Robotic Operating Buddy) og lyspistolen Zapper, klarte Nintendo å kamuflere NES som et høyteknologisk, interaktivt leketøy.

For å forhindre en ny flom av ulisensiert shovelware, som var det som tok knekken på Atari, innførte Nintendo et strengt lisensprogram. Kjernen i denne strategien var 10NES-sikkerhetsbrikken. Dette proprietære maskinvaresystemet sørget for at kun offisielt lisensierte kassetter produsert av Nintendo kunne starte på konsollen. Hvis en utgiver ønsket å gi ut et spill på NES, måtte de betale Nintendo for å produsere kassettene, og de ble underlagt strenge begrensninger på hvor mange spill de fikk gi ut per år.

Dessverre skaper dette sikkerhetstiltaket hodebry for europeiske samlere den dag i dag. Nintendo brukte 10NES-brikken til å splitte PAL-markedet inn i to separate, inkompatible regioner: PAL-A (som dekket Storbritannia, Italia og Australia) og PAL-B (som dekket resten av Europa, inkludert Frankrike, Tyskland og Skandinavia). En PAL-A-kassett vil føre til at en PAL-B-konsoll bare står og blinker med et rødt lys, og omvendt, slik at spillet ikke kan spilles.

Heldigvis finnes det en permanent maskinvarereparasjon. Ved å gjøre en 10NES-forbikobling åpner du konsollen, finner CIC-brikken på hovedkortet og klipper pinne 4 forsiktig over. Dette enkle inngrepet deaktiverer regionsperren fullstendig. Når pinne 4 er kuttet og jordet, vil konsollen sømløst spille av PAL-A, PAL-B og til og med NTSC-kassetter, samtidig som det løser det beryktede problemet med det blinkende røde lyset som ofte oppstår på grunn av dårlig kontakt i sikkerhetsbrikken.

Ofte stilte spørsmål

Ble Europa rammet av videospillkrasjet i 1983?

Nei, Europa unngikk i stor grad konsollkrasjet fordi spillere allerede hadde gått over til rimelige hjemmedatamaskiner som ZX Spectrum og Commodore 64. Disse systemene brukte billige lydkassetter i stedet for dyre ROM-kassetter, noe som skjermet det europeiske markedet fullstendig mot den store lager- og produksjonsrisikoen som ødela den nordamerikanske bransjen.

Er Atari 2600 E.T.-kassetter sjeldne i dag?

Til tross for den berømte nedgravingen i ørkenen er E.T. the Extra-Terrestrial utrolig vanlig og rimelig å kjøpe som løs kassett, ettersom Atari produserte millioner av eksemplarer. Komplette CIB-eksemplarer i eske og god stand koster litt mer på grunn av spillets historiske beryktethet, men samlere regner det overhodet ikke som sjeldent.

Hva forårsaket videospillkrasjet i 1983?

Markedet ble oversvømt av for mange inkompatible konsoller og en enorm mengde ulisensierte spill av lav kvalitet, noe som førte til at forbrukerne mistet tilliten. For å bli kvitt usolgte varer dumpet forhandlerne prisene kraftig. Disse billigsalgene slo seriøse utviklere konkurs, da de ikke lenger fikk solgt spillene sine til full pris.

Hvordan reddet Nintendo videospillbransjen etter krasjet?

Nintendo innførte et strengt lisensprogram og 10NES-sikkerhetsbrikken for å sikre at kun godkjente kvalitetsspill kunne kjøre på NES. De redesignet også konsollen slik at den lignet en videospiller og markedsførte den med tilbehør som R.O.B. for å overbevise skeptiske forhandlere om at det var et interaktivt leketøy fremfor en tradisjonell spillkonsoll.

Konklusjon

Videospillkrasjet i 1983 er fortsatt en av de mest avgjørende hendelsene i underholdningshistorien, og det forandret totalt hvordan maskinvare produseres, hvordan programvare lisensieres og hvordan spill bevares. Ved å forstå overgangen fra kassetter til magnetbånd, sannheten bak ørkendeponiet og innføringen av regionale låsebrikker, kan du ta langt smartere valg for samlingen din. Hos RetroBroker tester og verifiserer vi jevnlig den regionale kompatibiliteten på alt vi har inne av andre generasjons maskinvare og spill, slik at du slipper å lure på om en klassisk kassett vil fungere på konsollen fra barndommen din.