Den komplette PlayStation-tidslinjen: En samleguide

Å navigere i den komplette PlayStation-tidslinjen krever mer enn bare å pugge lanseringsdatoer og modellnavn. For samlere og spillere i PAL-regioner er kunnskap om maskinvarerevisjoner, regionale særheter og vedlikeholdsbehov forskjellen mellom en perfekt spillopplevelse og en defekt konsoll. Denne guiden går gjennom hver eneste Sony-generasjon for å hjelpe deg med å identifisere de beste modellene, unngå vanlige maskinvarefeil og bygge en pålitelig retrosamling.

PlayStation 1 (1995 PAL-lansering): Tiden for audiofile og modifisering

Starten på PlayStation-konsollhistorien i Europa fant sted sent i 1995 med den originale, grå FAT-konsollen. Tidlige entusiaster leter ofte etter SCPH-1002-modellen på grunn av de direkte RCA-lydutgangene og dens rykte som en CD-spiller i audiofil klasse. Denne spesifikke modellen sliter imidlertid med rask slitasje på laserskinnene i plast, noe som fører til hakkete lyd og hakking i FMV-sekvenser – noe som ofte tvang spillere til å snu konsollen opp ned bare for å få lest platene.

For spillere som vender tilbake og ønsker pålitelighet, er senere PS1-maskinvarerevisjoner langt overlegne. Den redesignede PSone Slim (SCPH-102), som ble lansert i 2000, har en mye mer holdbar laserenhet og et kompakt format som enkelt passer inn i moderne TV-benker.

Når man utforsker den tidlige PlayStation-tidslinjen, må PAL-spillere også forholde seg til problemer med 50Hz-optimalisering. Tidlige 3D-spill kjørte ofte 17 % tregere med store, svarte sørgerender øverst og nederst på skjermen sammenlignet med sine NTSC-U/J-motparter. Siden original maskinvare har en streng PlayStation-regionsperre, er montering av en modchip fortsatt den mest praktiske måten å spille importerte 60Hz-titler på i tiltenkt fullskjermhastighet.

PlayStation 2 (2000 PAL-lansering): Bakoverkompatibilitet og laserens levetid

PS2-æraen introduserte DVD-avspilling og ekte PS2-bakoverkompatibilitet med PS1-biblioteket, noe som gjorde den til et rent kraftsenter for retrofans. Å finne pålitelige PAL PlayStation-konsoller i dag innebærer å navigere gjennom flere distinkte maskinvarerevisjoner, hver med sine unike fordeler og ulemper. Phat-modellene er elsket for støtten for intern harddisk, men den eldre SCPH-30000-serien har en merkbart støyende kjølevifte. Den senere SCPH-50000-serien introduserte en musestille vifte og en innebygd IR-mottaker for DVD-fjernkontroller, men Sony fjernet i.LINK-porten (FireWire) for å kutte kostnader.

Senere i PlayStation-tidslinjen lanserte Sony de ultrakompakte Slim-modellene. Den originale Slim (SCPH-70000-serien) er avhengig av en ekstern strømforsyning, mens den siste revisjonen (SCPH-90000) har integrert strømforsyningen internt for et ryddigere oppsett. Alle Slim-modeller kuttet imidlertid støtten for interne harddisker, noe som er et stort minus for brukere som baserer seg på Free McBoot og OPL for å laste sikkerhetskopier direkte fra en disk.

Uavhengig av hvilken modell du velger, er PS2 beryktet for den fryktede Disc Read Error. Dette frustrerende problemet skyldes vanligvis en støvete laserlinse eller en sviktende lasermekanisme som sliter med å fokusere på DVD-er. Å åpne konsollen forsiktig og rense laserlinsen varsomt med 99 % isopropanol og en bomullspinne kan ofte vekke en tilsynelatende død konsoll til live igjen.

PlayStation Portable (2005 PAL-lansering): UMD-er og oppsvulmede batterier

Sonys inntog i det håndholdte markedet bød på grafikk på PS2-nivå på farten, men maskinvaren gjennomgikk en rask evolusjon. Den originale PSP-1000 føles solid og eksklusiv, men LCD-skjermen lider av merkbar etterslep (ghosting) ved raske bevegelser. PSP-2000- og PSP-3000-modellene doblet det interne RAM-minnet til 64MB, noe som forbedret innlastingstidene drastisk, mens 3000-modellen introduserte en fargesterk skjerm med bredere fargerom som løste etterslepproblemene. Den heldigitale PSP Go kom på banen senere med 16GB intern lagringsplass, men vraket det fysiske UMD-drevet fullstendig.

Den største fysiske trusselen mot PSP-samlere i dag er kraftig oppsvulmede batterier. De originale litium-ion-cellene fra denne epoken eser ut i et alarmerende tempo, noe som noen ganger sprekker batteridekselet eller påfører konsollens interne hovedkort permanent skade. Sjekk alltid PSP-batteriene dine med jevne mellomrom; hvis de viser tegn til å bule, må du levere dem trygt inn til en lokal miljøstasjon og skaffe et moderne erstatningsbatteri fra en anerkjent produsent.

Når du kjøper fysiske spill, må du også undersøke Universal Media Disc-kassetten (UMD) nøye. Det gjennomsiktige plastdekselet er utrolig skjørt og sprekker lett på midten. Ser du en UMD som holdes sammen av gjennomsiktige plastklips eller mangler den offisielle UMD-logoen preget inn i plasten, har den fått et nytt deksel. Selv om slike uoriginale erstatningsskall holder spillet spillbart, reduserer de verdien på et CIB-samlerobjekt (Complete in Box) betraktelig.