PS2 vs Xbox vs GameCube: Den ultimate kjøpeguiden for 6. generasjon

Å velge mellom PS2 vs Xbox vs GameCube handler om mer enn bare å plukke ut favorittspillene fra barndommen; det krever at du navigerer aldrende maskinvare, regionsperrer og kompatibilitet med moderne skjermer. Etter å ha lest denne guiden vet du nøyaktig hvilke 6th generation consoles du bør gå etter, hvordan du kjenner igjen pålitelige maskinvarerevisjoner, og hvilket vedlikehold som kreves for å holde dem i gang i dag. Steget over til 3D-spill modnet i et voldsomt tempo i denne epoken, men selve maskinvaren er nå flere tiår gammel og krever spesifikk oppfølging.

Hardware Revisions: PS2 vs Xbox vs GameCube

Når du ser etter å buy retro consoles Europe og andre PAL-områder byr på, avgjør den spesifikke maskinvarerevisjonen hvor mye arbeid du må legge ned. PlayStation 2 er for eksempel grovt sett delt mellom de store "Fat"-modellene (SCPH-30000- og SCPH-50000-serien) og de senere "Slim"-modellene (SCPH-70000- og SCPH-90000-serien). Fat-modellen er perfekt for harddiskmodding takket være ekspansjonsbrønnen, noe som lar deg omgå det optiske drevet helt. Slim-modellen er på sin side imponerende kompakt, men beryktet for en designfeil der den interne laserbåndkabelen løsner, buer seg oppover og riper spillplatene permanent i en perfekt sirkel.

De originale Microsoft Xbox-modellene spenner fra versjon 1.0 til 1.6b, og tidlige utgaver har en katastrofal designfeil. Revisjon 1.0 til 1.5 inneholder en defekt aerogel-klokkekondensator som før eller siden vil lekke etsende syre over hovedkortet, ødelegge kretsbanene og ta livet av konsollen dersom den ikke fjernes. De senere 1.6-modellene løste dette problemet, men introduserte mindre inkompatibiliteter med videokoderen i en håndfull spill.

Når du undersøker GameCube hardware revisions, holdt Nintendo ting relativt enkelt, men én bestemt modell betyr mer enn alle andre. Du må se etter DOL-001-modellen, som du enkelt kjenner igjen på at den har både en Analogue AV-port og en Digital AV-port på baksiden. Nintendo fjernet Digital AV-porten i stillhet i den senere DOL-101-revisjonen for å kutte produksjonskostnader, noe som begrenser bildeutgangene dine drastisk.

Utover maskinvarens fysiske form sliter PAL-regioner med den historiske bagasjen fra 50Hz-TV-standarden. Mange tidlige titler på tvers av alle tre plattformer kjører i 50Hz interlaced bilde, noe som gir massive svarte kanter øverst og nederst på skjermen, i tillegg til at spillingen går omtrent 17 prosent tregere enn NTSC-motstykkene. Når du sammenligner PAL PS2 vs GameCube, er det helt avgjørende å sjekke om et bestemt spill støtter 60Hz i innstillingsmenyen før du kjøper det.

Videotilkoblinger for moderne skjermer

Å koble disse konsollene til en moderne flatskjerm krever mer enn en enkel komposittkabel hvis du vil ha et spillbart bilde. For GameCube er det her den ettertraktede DOL-001-modellen virkelig viser hva den er god for. Digital AV-porten støtter fantastiske, plug-and-play HDMI-adaptere som Carby eller Retro-Bit Prism. Disse enhetene henter det digitale videosignalet direkte fra kilden som opprinnelig ble laget for Nintendos offisielle komponentkabler, og leverer et krystallklart 480p-bilde uten forsinkelse rett ut av esken.

Original Xbox har innebygd støtte for komponentkabel, noe som var et enormt salgsargument i sin tid. Standard PAL-systemer har imidlertid progressive scan-oppløsninger (480p og 720p) låst bort i systemets dashboard. For å låse opp disse høyoppløselige modusene må du softmodde konsollen og endre den interne videoregionen fra PAL til NTSC. Når den først er låst opp, leverer Xbox noen av de skarpeste bildene i hele generasjonen.

PlayStation 2 byr på den største utfordringen for moderne skjermer. Selv om høykvalitets retro console component cables er billige og lett tilgjengelige, er konsollens interne videosignal beryktet for å være uskarpt. I tillegg er det store flertallet av PAL PS2-biblioteket låst til 50i (interlaced) video. Moderne TV-er sliter med å deinterlace dette signalet rent, noe som resulterer i et uklart, flimrende bilde med merkbar input lag. For å få det beste resultatet må du kjøre PS2-komponentkablene gjennom en dedikert oppskalerer for gaming, som en RetroTINK 5X eller RetroTINK 4K, som håndterer deinterlacingen skikkelig uten å legge til forsinkelse.

Optiske drev og realiteten rundt vedlikehold

Sannheten bak det å eie disse maskinene i dag, er at de optiske drevene synger på siste verset. Sonys PS2 baserer seg på KHS-400 series lasers, som ofte brenner ut eller mister justeringen. I stedet for å bytte ut billige tredjepartslasere i det uendelige, er det å installere Free McBoot på et minnekort den beste måten å bevare maskinen på. Denne modifikasjonen lar deg laste spillbackupene dine direkte fra en intern SATA-harddisk (på Fat-modeller) eller via en SMB-nettverksdeling (på Slim-modeller), slik at du omgår det optiske drevet helt.

Skikkelig original Xbox maintenance er like avgjørende, da DVD-drevene produsert av Thomson, Philips og Samsung alle dør i et urovekkende tempo. Fordi Xbox låser harddisken til hovedkortet med en unik nøkkel, betyr et dødt DVD-drev at du ikke enkelt kan boote programvaren som trengs for å bytte ut en sviktende harddisk. Å softmodde konsollen, ta backup av EEPROM-nøkkelen og bytte ut den eldgamle IDE-harddisken med en moderne SATA-disk via et adapter er helt essensielt. Dette må du gjøre før diskdrevet tar kvelden for godt.

Nintendos GameCube-drev er generelt de mest solide av trioen, takket være den høye byggekvaliteten til den proprietære Matsushita-leseren. Likevel kan disse aldrende laserne med tiden slite med å lese plater, spesielt titler som bruker begge lagene på mini-DVD-en. Som regel krever dette bare en enkel justering av et potensiometer på drevets kretskort for å senke den elektriske motstanden og gi laseren litt mer kraft.